MRU (Sluttrenseanlegget for gass)

Bakgrunnsinformasjon:

I 2001 sto MRU oppe for drift. Grunnet nye kvoter fra miljødirektoratet i 1999, måtte det bygges et renseanlegg, for rensing av ovnsgassen. Gassen som kommer fra ovnene inneholder kvikksølv (Hg), som kommer fra råvarene som blir brukt i prosessen. De nye kvotene førte til at det ikke lengre var lov til å kjøre ovnene uten et renseanlegg. Det var påvist at slike store mengder med kvikksølv, forurenset miljøet rundt.

For å rense ut kvikksølvet fra gassen, måtte det bygget et kvikksølvanlegg, noe som aldri før var blitt gjort, og det var Patric Muller, som påtok seg denne oppgaven. Resultatet var vellykket og til den dag i dag finnes det kun to slike anlegg i verden, her på ENP (Eramet Nyrway Porsgrunn) og på ENS (Eramet Norway Sauda).

Gassen som renses her på ENP er et biprodukt og selges til YARA, dette tjener vi gode penger på. Det er ikke alltid mulighet for å selge all gassen vi produserer til YARA. Det hender N2 ikke alltid kan ta imot, eller at vi ikke produserer nok til å sende bort (f.eks. ved stans). Da fakles det som regel enten over tak til ovn 11, eller i fakkel over MRU.

Oppbygging:

Før gassen kommer til MRU blir den renset i et gassrenseanlegg, der de fleste partiklene blir fjernet, men ikke alle. De gjenværende partiklene er for små til å bli renset ut i dette anlegget.

Det første leddet i MRU er elektrostatfilteret, som forkortes til ESP. Gassen som kommer til dette leddet har vært gjennom renseanlegget, og store deler av partiklene i gassen er allerede renset ut.

            Veggene i ESP er positivt ladde, noe som fører til at de negativt ladde partiklene i gassen vil trekke mot veggene. I midten av ESP henger det negativt ladde elektroder, som vil støte partiklene vekk, og de får et ekstra «dytt» mot veggene. Ca. hvert 10’ende sekund er det en kortslutning av strøm, som fører til at partiklene som festet seg til veggene i denne perioden faller til bunn av ESP. Når partiklene faller til bunn blir de skylt ut med vann og pumpet til en tank der vannet vil bli renset i renseanlegget på ovn 10.

            Noen av partiklene vil også feste seg til elektrodene grunnet tjæra i gassen. Tjæra kommer fra elektrodene i smelteovnen. Tjæra i elektrodene i «flyktig», og derfor vil den «flykte» sammen med gassen ut av ovnen. For å få ned disse partiklene, spyles ESP med en ammoniakkblanding én gang i døgnet. Denne blandingen består av ca. 70 % vann og 30 % ammoniakk. Denne blandingen blir blandet av operatør ved ovn 10.

            Gassen som er i ESP har et høyt oksygennivå. For å hindre eksplosjonsfare spyler vi også ESP med Nitrogen en gang i døgnet for å kvele oksygenet.  

            Når gassen kommer ut av ESP har temperaturen sunket en god del, og gassen er nesten så «kald» at den vil kondensere. Hvis gassen starter å kondensere, eller allerede har kondensert når den kommer til adsorberen, vil den reagere med svovelet på kullet. Da vil det oppstå en kjemisk reaksjon, og det vil bli produsert H₂SO₄ (svovelsyre). Svovelsyra vil etse på utstyret (da må både kullet + beholderen byttes), samt at det ikke lenger vil være svovel på kullet til og tå opp kvikksølvet. For å unngå dette sendes den videre til en heater.

Neste steg i MRU er heateren. Her varmes gassen fra ESP opp med 25 grader. Grunnen til at gassen varmes opp er for å hindre kondensering i det neste steget, adsorberen.

            Heateren er en elektrisk gassvarmer. Denne består av mange strømledere av metall på tykkelse med en finger? Disse går diagonalt opp og ned. /\/\/\/\/\/\/\/\ 

I obsorberen felles kvikksølvet ut. Dette gjøres ved hjelp av aktivt kull som ligger i tanken. Gassen vil komme inn i bunn og gå oppover. I løpet av denne hendelsen hvor gassen går oppover, vil kvikksølvet feste seg til kullet.

Kullet vil til slutt bli mettet. En indikator på dette kan være at trykket i adsorberen øker.

Ønsket kjemisk reaksjon: Hg + S => HgS (kvikksølvsulfid)

Uønsket kjemisk reaksjon: Hg + S + H₂O => H₂SO₄ (Svovelsyre)

Når gassen kommer ut av obsorberen vil den bli fraktet til Yara ved hjelp av en Sentrifugalvifte. Denne viften vil øke trykket nok til at gassen blir fraktet hele veien, da gassen selv ikke naturlig selv kan «gå» strekningen.