Jobben på tapping, del 3

Når selve tappingen er ferdig (tappinga tar som regel 15 - 60min), så må slagget og metallet helles ut i binger.











Dette er en full slagg-øse. Denne skal nå helles ut i bingen.










Slik ser det ut når slagg-øsen blir kjørt bort til bingen. Den som kjører kranen må ha kransertifikat, og må kjøre forsiktig og sakte. Hvis øsa får litt sleng på seg, så er det fort gjort at slagget skvulper over, og dette vil vi ikke ha på hele gulvet, samt at det også er fare for at slagget kan treffe noen. Det at slagget treffer noen kan være utrolig kritisk, da slagg-temperaturen kan være helt oppe i 1600 grader Celsius.











Som et sikkerhetstiltak, har vi grønt og rødt lys. Det er ikke lov å helle slagg eller metall i bingen(e) mens lyset er rødt. Dette betyr da at det er noen som holder på å jobbe ved bingen.

Her helles det både ut slagg (til venstre) og metall (til høyre).


Metallet er det kranføreren som tar seg av, og under-ligger ikke i arbeidsoppgavene til tapperen. Mer om hvordan dette foregår vil bli skrevet om i et senere innlegg.

Jobben på Tapping, del 2

Dette apparatet bruker vi for å måle temperaturen på slagget. Slagg- temperaturen skal ligge på ca 1600 grader Celsius.













Det grønne lyset du kan se lyse her, er tegn på at avsug over renna er på. Det er veldig viktig å sjekke at du har tatt på riktig avsug, da det er to renner, og da også to avsug (et over hver renne).





Dette er det ene kontrollrommet (det er to kontrollrom, et for hver renne). Her skriver vi ned, slaggtemperatur, slaggmengde, hvor langt vi har måtte bore før det kom slag/metall, om det kom slagg eller metall først, hvilken side du tapper på, og lignende. Disse tingene skrives inn for hver gang du tapper.

Her er også kontrollpanelet for boret, stakkmaskinen, og stengekanonen.

jobben på tapping, del 1

Tappingen starter med at renne blir rensa og at kanonen blir ladd med stengemasse. Det er ikke lov å starte en tapping uten at kanonen er ladd. Dette er på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.










Her ser du bildet av en kanon som holder på å tette etter en tapping. Du ser at den er satt helt inatt hullet der metallet og slagget kommer ut. Her skal den stå i ca 3-5 minutter.










 Her ser dere hvordan det ser ut under tappingen. Her renner det ut metall og slagg. Den lyseste gulfargen er metall og den litt mer oransje fargen er slagg.


Under tapperenne, der det renner ut, er det tre øser. Disse øsene er
 plassert slik at når den først er full så vil det renne ned i øse nr. 2 og så nr. 3. Grunnet at metall er tyngre enn slagg, havner metallet i den første øsa mens slagget renner over og ned i de to neste øsene. Forholdet mellom slagg og metall under tappinga er ca 2:1.










 Her ser du i starten av en tapping. Det er ikke meningen at det skal sprute så mye som det gjør her, men det skjer innimellom. Hver tapping er forskjellig, noe som flere syntes er bra,
slik at det blir litt variasjon i arbeidet.

Lærlingmøte

Lærlingmøte er et møte hvor alle lærlingene (som har mulighet) kommer og forteller om et prosjekt de holder på med, eller et de har hatt tidligere. Dette kan f.eks. være om pumper, SRA, kjøleanlegg, transportanlegget etc.
     Her snakket jeg litt om HMS-prosjektet som jeg har holdt på med på skolen de siste månedene.
     Disse møtene er utrolig lærerike, selv om man bare får et lite innblikk i de forskjellige emnene. Mye av grunnet til at det er så lærerikt er at det er lærlinger fra hele ENP. Dette vil si fra elektro, mekansik, kaia etc.

Korrosjon

Korrosjon er det generelle navnet på fenomenet oksidasjon av metaller, og kan oppstå på metaller når de kommer i kontakt med vann.
     Verbet som er avledet fra substantivet korrosjon heter å korrodere.

Vi kunne kalt korrosjon for rust eller irr, men disse begrepene er forbeholdt jern og kobber. Så det at jern ruster, er en korrosjon. Slik som at vi sier at kobber irrer, er dette også en korrosjon.

Innenfor offshoreindustrien så er korrosjon et enormt problem. Hvert år blir store pengesummer brukt til å investere i inspeksjoner og utbedring som følge av korrosjon.


Korrosjonstyper

Det er flere korrosjonstyper som kan oppstå. Noen av disse er forklart nedenfor.





Generell korrosjon

Denne type korrosjon kalles også overflatekorrosjon, da denne gir en jevn korrosjon over hele flaten av materialet.
     Dette er den vanligste formen for korrosjon, og den er enkel og kontrollere og motvirke.






Galvanisk korrosjon
En galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et mindre edelt metall (det er spenningsrekka som bestemmer hvor edelt et metall er). Da vil det edle metallet opptre som en katode, mens det andre vil opptre som en anode.
    En katode kalles ofte en av to elektroner som forbindes med transport av elektrisk likestrøm. Den andre elektroden kalles anode.







Selektiv korrosjon
Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får da et porøst material med liten styrke og svært dårlig duktilitet.




Punktkorrosjon

Oppstår ofte som små hull i en ellers uskadd overflate. Grunnen til at punktkorrosjon oppstår, er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til metalloverflaten. Denne type korrosjon er ofte vanskelig å oppdage og kan gjøre store skader.






kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon